Untitled

I katolske kirker har man skriftestolen, der man kan droppe innom og fortelle presten om alle syndene man har gjort i det siste. Når man gjør sitt fornødne på toalettet svirrer det også mange rare tanker rundt om i hodet ditt, hva med å kombinere disse to ? Man plasserer et fint klosett med tøyring og grelle farger ved siden av stolen til presten med et lite hull i veggen, og en luke, som man kan berette om sine synder til presten som sitter i rommet ved siden av. Om presten også skal sitte på do, er jo heller et ubesvart spørsmål.

Dersom man putter et antall sokkepar inn i en vaskemaskin, trykker på 'vask', og venter til vaskemaskinen er ferdig, vil man da få like mange sokker ut igjen? Svaret er nei, men hvorfor skjer sånne ting. Hvorfor mangler det en sokk , og i tilfelle hvor blir den av. Min teori er at vaskemaskinen hver gang tar en eller tre sokker og putter den på et hemmelig sted langt inne i vaskemaskinen, og danner en hel hær av sokker. Omsider vil den onde og slemme vaskemaskinen ha en stridsdyktig hær av lumske sokker, klare til å angripe enhver eventuell fiende som truer dens territorium. For å hindre en katastrofe bør du straffe vaskemaskinen din, og vise den litt disiplin. Hver gang du vasker dine sokker små, bør du telle dem før og etter vask. Dersom ikke antallet stemmer, tar du en murstein i vaskemaskinen og kjører fullt program inklusive sentrifugering inntil maskinen gir opp. Nå kan du sove trygt.

Freia vil altså kontrollere forbrukeren og hvilken sjokolade den skal spise til hvilken tid. Slike ting gjør meg eitrende forbanna! Derfor må vi forbrukere samle oss og gjøre et sjokoladeopprør av dimensjoner. Neste gang du går på kino, tar du med KvikkLunch og Melkesjokolade, da skal du legge merke til reaksjonen fra sidemannen! Du må gjerne spandere på de andre og være litt gærn, og fortelle dem at "Dette er KvikkLunch" og "Dette er Melkesjokolade". Snart vil sjokoladeimperiet Freia ramle sammen som korthus.

Når man reiser på vorspiel hos venner tar man gjerne med seg noe å drikke på, kanskje litt øl eller vin. I tilfelle du tar en eller to flasker vin, hva pleier man da å oppbevare det i under transporten? Jo, kanskje en bærepose eller en liten sekk, men dette er altfor simpelt. Vil du bli helten på vorspielet, og samle heder og ære, går du til anskaffelse av en tom felekasse, som du kan oppbevare vinen i. Når du ankommer vorspielet i full galopp, og har med en felekasse vil alle tro at du er en drivende dyktig musiker som er spesialimportert for å underholde et sårt trengene publikum; men idèt det går et langtrukkent 'gisp' gjennom forsamlingen, og viola; du tar frem en flaske med sør afrikansk ...

Jeg bor i Oslo og tar ofte trikken. Ikke alle liker trikken, jeg hater den. Full av folk som ser, og ikke imøtekommende konduktører. Og så må man betale dobbelt dersom en tar med seg sykkelen sin! Men like forbanna tar jeg trikken. Ofte. Og jeg liker det ikke. Men en dag rundt juletider da jeg alene stod og ventet på min trikk, kom en trikk ved navn 'Bråten' ruslende inn langs sporet. Det rare var at den var helt tom for folk, og den liksom lyste av glede og renslighet. Jeg steg ombord, og ble møtt av skinnende tenner fra en glad og smilende konduktør, som sa et rungende og høflig 'Hei!'. I brøkdelen av en nanosekund fikk jeg en tvilende tanke, og var på nippet til å snu i døren. 'Det var nok bare en vond drøm'. Men dengang ei, jeg betalte kontant og satte meg ned på et rent og plysjfylt sete og stirret tomt på en tagge-fri vegg. Den glade veggen smilte tilbake til meg, glad for å være tagge fri, glad for å ha selskap. Og det var helt tomt rundt meg, ingen personer på hele lange trikken. Bortsett fra den smilende konduktøren. Nei, dette var en opplevelse utenom det vanlige. Jeg satt i noen minutter og filosoferte over det hele, men kom mykt tilbake til drømmenes verden i det trikken stoppet, og slapp meg høflig av. Snøet lavet ned, i det den folketomme og snille trikken ruslet avsted mot sitt udefinerte mål.

Jeg har gjennomført førstegangstjeneste, og dersom du har gjort det samme, vet du sikkert hvor trange og vonde disse er å ha på seg. En militær kollega av meg var ikke som oss andre, og pleide faktisk å bruke disse trusene, ja til og med i dagevis uten å skifte, eller vaske seg. Han luktet. Vondt. Og en dag hadde seg slik at vi i gjengen var ut på byen, og skulle skaffe oss en 'beta'. Min kollega klarte, mot alle sjekkekunstens regler, og havne i sammens med hyggelig kvinnebekjentskap. Etterhvert som kvelden gikk, og den illeluktende militære kollegaen min med vonde truser fikk følge den yndige kvinne hjem, og til sin seng. Plagg for plagg av, til slutt truser, men da kom han det på : Shit! Den desperate mannen fikk et snev av fornuft, og sneik seg diskret ut på klosettet for bli kvitt den vonde trusen. Men der var jo ingen søplebøtte å gjøre den av. Kjøkkenet! Der måtte det være en søplebøtte. Men nei, ingen søplebøtte i hele huset. Til slutt ble han så desperat at min militære kollega tok skrittet og dørkarmen, og gikk utomdørs for å finne et plass å gjøre av den allerede vonde trusen. En naken mann med truser i hånden ble observert i fullt firsprang den kvelden i sentrum av enn stor norsk by. Jepp.

Har du toalettpapiret hengende mot eller fra veggen? I tilfelle ditt toalettpapir henger inn mot veggen; hva i helvete er det som feiler deg? Dersom ikke, fornuften seirer. Dette er nemlig en fin måte å sjekke ut hvilken personlighet nye bekjentskaper har. Si at du har nettopp sjekket opp den rypa/typen og blir invitert hjem til den for en enkel god mat og god drikke. Etter maten ber du høflig om å låne toalettet, og idèt du har låst deg vel inn, inspiserer du toalettrullholdere nøye. Henger rullen med papiret ut fra veggen, er det sikkert løp; bare å kjøre i vei. Full rulle og tjo og hei. Men skulle det henge med papiret inn mot veggen, er det bare en ting å gjøre; avslutt forholdet brutalt der og da, og gi det aldri en sjanse mer.

Levende stearinlys, la oss lage det litt koselig. Skal vi se nå da, hvor er lighteren min? Jeg er sikker på jeg hadde den i går. Hm. Ingen lighter, hvor kan jeg finne fyrstikker i denne leiligheten. På kjøkkenet? Jeg leter overalt på kjøkkenet, i skuffer, skap, i ovnet, i kjøleskapet, oppvaskmaskinen. Ingenting. Faen flense. Jeg traverserer leiligheten rundt på jakt etter noe som kan tenne mitt lille stearinlys. Men nei da, ikke tale om at jeg finner noe. Vel, får nøye meg med taklampa.

Jeg våkner brått av lyden av ingenting. Ser forsiktig rundt meg. Noen stoler tilfeldig plassert. Et sovende menneske på gulvet. Et bord. På det skitne bordet myldrer det av tomme flasker og askebegeret er fylt til randen av sneiper. En haug med mobiltelefoner blinker faretruende mot meg. Jeg er redd. Angsten brer seg over meg som et kaldt teppe, titter under sofaputa. Eimen av nachspiel ligger der. Rommet er tomt for lyder, ingen lyder, nesten vakuum. Jeg roper et forsiktig 'Hallo?' for å teste om lyden virker. Det gjør den. Gjennom veggen kan jeg høre naboen beklage seg over dagens ungdom, og at det ikke var slik da han var ung. Jeg strekker min lemstre kropp og sjekker at alle kroppsdeler fremdeles er der. Det gjør så vondt i hodet mitt, jeg føler en intens smerte men klarer ikke å helt plassere den. Det er like vondt som rotfylling opphøyd i amputasjon. Tror nok at jeg drakk litt for mye i går. Dette er definisjonen på bakrus.

Tenk deg følgende situasjon; du har en god vennekrets, en snill kone og en datter på 16 år. Du er en vellykket person, som trives godt i livet. Du har gjort stor suksess, med fast fin jobb, stort hus med vinduer med sprosser og rask bil. Stabil økonomi. En av dine beste kamerater heter Torfinn. La oss kalle han Torfinn. Du har vokst opp sammens med Torfinn, og han er en lojal kamerat til å stole på. En kveld sitter du hjemme i den beste godstolen, og leser en god bok og nipper til et glass cognac. Din datter er ute på date med en ny type hun har truffet, og du håper at hun finner seg en fornuftig kar med bra stamtavle. Du tenker at livet smaker godt i dag. Senere på kvelden, inn kommer din datter og hun sier at hun har med seg den nye typen og at hun gjerne vil presentere han for sin far. Du reiser deg galant opp av stolen og slentrer behersket mot inngangsdøren og din datter og hennes nye flamme. "Goddag, mitt navn er Torfinn"

Alle drosjer har en panikk knapp. Den er godt skjult, og du skal ikke vite om den. Den er til for å trykke på dersom drosjesjåføren får panikk. Men spør du en drosjesjåfør om hvor de har panikk knappen plassert, vil du få mange forskjellige svar, gitt. Når jeg tar drosje, spør jeg alltid om hvor panikk knappen er. De kan svare at det vet de ikke, eller at det har jeg ikke noe med. Noen drosjesjåfører er reale og viser meg panikk knappen deres. De peker stolt og viser den frem. "Se her!", sier de. Men det er ikke meningen at publikum skal vite om hvor deres panikk knapp er. Jeg lurer på om drosjesjåførene diskuterer panikk knapper på fritiden? Husk å alltid spørre om hvor panikk knappen er når du tar drosje.

Jeg har en problemstilling. Den gjelder hovedsaklig for menn, men kan også gjelde for kvinner. La meg presentere problemet sett fra en manns innfallsvinkel. Kvinner kan simulere problemet ved å late som om de er menn, hvilket de ikke er, men jeg kan godt skrive en eget kapittel sett fra kvinners synspunkt men dette ville ha blitt sløsing av verdifult papir. Ok, over til selve problemet; En vanlig kveld på byen. Du finner en søt jente, inviterer henne med hjem, drikker vin og diskuterer litt på overflaten. Utpå natten havner begge i bingen. Din. Dere har samleie på en behersket og sivilisert måte. Dere sovner. Du våkner av lange solstråler som treffer hennes blanke hud., i din seng. Din. Du står opp, og da er mitt hovedspørsmål; Tar du på deg en ny truse eller tar du på deg den samme ? Hva er normalt å gjøre og hvorfor er det det? La oss argumentere litt for og i mot nå. Tilfelle A) ny truse. Kan gjøre kvinnen forlegen, hun kan føle at du har ubegrenset tilgang til nye, ferske truser, mens hun må bruke den samme gamle som ligger sammenbrettet som en ball i et hjørne. Tilfelle B) gammel truse, kvinnen kan tro at du aldri skifter truser, at du går med de samme trusene i dagevis. Du vil tape ansikt, og i verste tilfelle vil det ende med skandale. Men hva er verst, og hva bør man her gjøre. Det er helt i orden dersom man blir med motparten hjem, for da har man jo ikke noe valg.

Mange ting gjør meg glad og fornøyd, men ikke kviser. Kviser er en unødvendig ting, og har det med å dukke opp på steder til ubeleilige tider. Hvorfor det? Har kviser noen hensikt, et mål, en mening? Jeg tror ikke det, kanskje er det et intelligent vesen som har som hensikt å plage verten til livs? Det er typisk at når du skal møte den pene jenta eller kjekke gutten at det liksom ut av ingenting dukker opp den digre fotballen på nesa som ikke lar seg rokke, og som lyser opp hele kvartalet som Rudolf på julekvelden. Og neste dag, når du skal sitte inne alene hele dagen og se såpeTV er nesen stram og fin og uten en eneste flekk. Typisk.

Jeg spiser ofte mat hos McDonald's familierestauranter. Jeg liker godt milkshaken og pommes fritesen. Jeg blir glad når jeg kan nyte maten hos McDonald's. En vanlig stor meny koster kr. 50,- og det står i reklamen at det er med en stor burger, stor pommes frites og stor drikke. Men med milkshake koster det ikke 50,-. Da koster det mer. Men er ikke milkshake drikke? Hva er milkshake dersom det ikke er drikke? Er det mat? Man blir jo litt mett av å drikke milkshake, men like fullt er det ikke mat. I følge McDonald's inneholder drikke kullsyre. Hva så? Vann inneholder da ikke kullsyre, men det er likevel drikke. Øl inneholder kullsyre, og er drikke men de servere ikke øl på McDonald's. Hvorfor ikke, mon tro? Jeg har lenge fundert på dette, og ikke funnet noen svar. Men jeg synst det er blodig urettferdig at McDonald's skal diskriminere milkshake drikkende og lojale kunder. En gang jeg skulle spise mat på McDonald's familierestaurant i Arendal hadde de gått tom for milkshake. Da ble jeg trist og lei.

Narkomane er geniale folk. Jeg beundrer narkomane. De finner på så utrolig mye rart for å skaffe penger til dop. Ran og innbrudd og annet fanteri. Narkomane er kreative folk. Hadde jeg drevet et firma, ville jeg ha ansatt en eller to narkomane på flekken, for kreativ support. Å spørre forbipasserende om et par kroner er jo egentlig ikke så genialt, ikke å samle flasker heller. Kanskje ikke alle narkomane er like kreative. Noen er sikkert dumme som brød og. Men noen av de mest kreative, er helt geniale. Ved bl.a. Oslo S står det noen trille vogner som man kan putte 10 kroner på, og 'låne'. Etter bruk, får man 10-kroneren tilbake. Mange narkomane står ved Oslo S og spør folk med trillevogner om de skal trille dem tilbake for dem. Det er genialt det.

Mitt syn er svekket, så derfor har jeg linser. Jeg har to par linser, et grønt par og et blått par. Men når jeg disse på meg har et grønt øye og et blått øye, eller omvendt. Jeg er litt forfengelig, bare så du vet det. Noen synst det er spennende. Andre synst at det er jålete. De er sikkert bare misunnelige. Noen lurer på om jeg ser blått og grønt med dem? Nei, det gjør jeg ikke svarer jeg da. Men hunder ser bare blått hele tiden. De har et slags blått filter foran øyene sine, og ser verken rødfarger.

Alle har vel hørt at 'katten alltid lander på beina' ? Det er vel og for seg sant. Men du har vel hørt om fenomenet at dersom du sitter ved frokostbordet og skal nyte en god skive med marmelade syltetøy og du mister skiva på gulvet så vil den ramle med pålegg siden ned. Stemmer ikke det ? Joda. Det skjer like forbanna hver eneste gang. Men hva skjer om du tar en brødskive med syltetøy, og fester den på en katt med gummistrikk (pålegg siden opp) og kaster katten ut fra hustaket ditt? Vil den da lande på bena og berge brødskiva, eller vil den lande på ryggen, ergo pålegg siden, og trosse kattens gyldne landingsregel? Fenomenet er for meg uprøvd, men det hadde vært morro å se hva som skjedde.

Jeg deler leilighet med tre voksne menn i samme alder. Mange deler leilighet. For å holde en viss hygienisk standard har vi valgt å innføre noe vi har kalt 'Onanifrie soner' i leiligheten, dvs. områder, eller rom, hvor det er strengt forbud å onanere. Alle må holde den regelen, og dersom noen bryter den vil system falle sammen fullstendig. Kollaps. Onanifrie soner er felles areal; kjøkken, stue, bad, vaskerom. Men ikke soverommene, det er ikke onanifrie soner. Der kan man onanere så mye man vil. Men kun på sitt eget rom. Logisk nok. Husk derfor å alltid blir enige om onanifrie soner før man flytter inn med nye kumpaner.

Det er viktig å ha ting å glede seg til. Å se frem til. Men det er også viktig å ha noe å grue seg til, noe som en ikke gleder seg til. For eksempel tannlegen. De fleste gruer seg til å gå til tannlegen. Kanskje noen gleder seg, men det er trolig ikke mange. Selv ikke tannleger gleder seg til å gå til tannlegen, tror jeg. Mange tanker går med til å tenke fremover, tenke på ting som skal gjøres, å glede eller grue seg. Har du mange ting å tenke på holder du hjernen i aktivitet. Men det er ikke lurt å ha for mange ting å tenke på. Sånn passe er ideèlt. Når du ofrer en tanke på å grue deg til noe helt spesielt, vil antall tenkte tanker pr. tidsenhet øke konstant frem mot selve grue-momentet. Det er det samme med glede-tanker. Fordelingen mellom glede- og grue-tanker bør ikke være lik, men mest fordelt på gledes-tanker.Kanskje 70 % på glede og 30 % på grue. Eller deromkring. For å holde hjernen i trim bør man holde nivået på likegyldighets-tanker lavest mulig. Etter at du over en lengre periode har hatt en stor grue-tanke svirrende oppe i ditt store hode, og selve grue-episoden er gjennomført, vil du merke hvor godt det var å bli kvitt den grue-tanken. Livet er fullt av bekymringer, men man bør utnytte disse til sin fordel. En grue-tanke kan godt bli en gledes-tanke. Det hadde jo egentlig vært det beste.

Dersom noen har en dårlig dag eller er uheldig, pleier man å si at man har stått opp med feil fot. Hva er feil fot? Venstre? Høyre? Det er vel mest normalt å sette høyre fot først i gulvet om morgenen, men det avhenger av hvilken side av sangen som vender inn mot veggen. For venstrehendte er vel kanskje venstre fot mest normalt å stå opp med, og det vil da si at en venstrehendt som starter dagen med høyre foten vil bli rammen av alskens ulykker og elendighet. Jeg har hørt at venstrehendte i gjennomsnitt lever noen år lengre enn høyre hendte. Hva er så årsaken til dette? Er det fordi de oftest står opp med rett fot, altså venstre fot? Høyre. Venstre. Hva som er rett, vet ingen. Finst det noe statisikk over fenomenet ? Har du stått opp med rett fot i dag ? Hva skjer dersom man planter begge bena i bakken samtidig ?

Speilegg er noe helt genialt noe. Speilegg gjør meg lykkelig. Hvem var det som fant opp speilegget, og hvordan ble det oppfunnet? Det er for meg en gåte. Egg kan tilbredes på mange måter, man kan koke det eller spise det rått. Eller steke det. Steker man et egg, blir det forvandlet til et speilegg. På få minutter. Det er helt utrolig fascinerende å tenke på at det som en gang var et rundt og ovalt og fint egg nå er blitt til et flatt speilegg. Og så smaker det så godt. Litt salt og pepper, stekte tomater , og vips; et herrens måltid.

Det finst to slags føflekker, innover føflekker og utover føflekker. Innover føflekker er helt i orden for meg, fordi man kan ikke kjenne at de er der. Men utover føflekker derimot, irriterer meg kraftig. Alle damer har en eller flere utover føflekker plassert på strategiske steder i en eller annen erogen sone. Men det er noe rart med utover føflekker, de liksom er koplet til kroppen med en forsvinnende liten ting, tilnærmet lik null, så jeg lurer på hvorfor de sitter på i det hele. Er det ikke bare å klippe dem av ? Kviser derimot, sitter festet til kroppen på et mye større areal enn utover føflekker. Men det er like irriterende uansett.

En kamerat av meg var for en tid tilbake i Syden, hvor han møtte en hyggelig og norsk jente. De hadde sex. Hun helte Baileys over hele sin smukke kropp, og inviterte han til munnsex. Han takket høflig ja, og utførte akten på gentlemanns vis. Men etter episoden ble hans tunge grønn. Grønn. Rett og slett grønn. I dusjen prøvde han desperat å pusse det vekk med sin tannbørste, men resultatet ble oppkastsyke. Hun kalles nå bare for Maria Surmus. Jeg kan lure på om en blanding av Baileys og kvinnens kjønnssafter danner en slags syre som den mystiske evnen til å farge ting grønt. Jeg bare lurer.

Det svirrer tanker i mitt hode om å lage et nytt film konsept, med tittelen 'Se han svetter' fordi jeg nemlig har en kamerat som svetter hele tiden. Dag ut og dag inn. Hele tiden. Vaskemaskinen hans går kontinuerlig, og det irriterer meg litt. Ikke mye, men bare litt. En liten anstrengelse, og T-skjorta hans er gjennomvåt. Ved inntagelse av måltid svetter han grusomt, og snøfter. En gang ble han sjekket opp av en ærlig jente. De stod i baren og klinte. Jenten avbrøt kliningen og sa: "Nei, vi kan ikke stå her å kline; vi får heller stikke hjem til deg og pule litt." Dette er sant.

Har du lagt merke til at jenter som har type i gjennomsnitt er mye penere enn jenter som ikke har type? Hvorfor er det slik? Egentlig så er jenter med type noe forbanna tull, og de bør holde seg hjemme. Kanskje ta en spasertur i parken, til nød, men der går grensen. Når jeg beveger meg i offentligheten vil jeg kun møte frie og franke jenter uten sleske typer hengende på slep. De sleske typene kan også holde seg hjemme. Jenter som ikke har type er i gjennomsnitt en god del styggere en jenter som har type, men det er også kanskje derfor det er slik. Jeg har inntrykk av at fordelingen mellom ledige jenter og ledige gutter ikke er helt rettferdig. Var det slik før i tiden? Det er helt i orden at jenter med type kan bevege seg i offentligheten, men da bør de i hvertfall si fra om det. Jeg synst det er skikkelig dumt at jenter med type utgir seg for å være jenter uten type. Og ved bardisken står den sleske typen og skuler slemt på deg, i det han legger ut om sine siste seilaser. Noen utesteder er helt opplagt for single mennesker som vil sjekke og bli sjekket. Det sømmer seg ikke for folk i parforhold å besøke slike plasser. Alle mennesker som var opptatt burde kanskje gå med en rosa badehette på hodet hver gang de beveget seg utendørs ? Jeg tror muslimer har en eller annen slik regel. Til syvende og sist er damer med type egentlig bare tull. Men dette gjelder selvfølgelig ikke meg.

Mange mennesker benytter seg av kino ved første date, eller kall det stevnemøte, men nye mennesker som man gjerne vil bli litt bedre kjent med. Men blir man bedre kjent av å gå på kino ? Ok, man møtes, ser filmen og spiser popcorn, og etterpå går man på café og diskuterer filmens innhold. Men går man på kino ved første date for filmen sin del eller for selskapet sin del? Det er helt i orden for par med lengre forhold bak seg å besøke kinoen så ofte de vil. Ofte. Men ikke på første date. Det bør ikke skje. Kun initativløse og simple personer inviterer motparten på kino ved første stevnemøte. Kanskje bør man finne på noe mer kreativt. Café eller pub eller restaurant med bedre middag er gode alternativ men ikke originalt nok. Folk bør kunne finne på nye originale løsninger. Jeg gir blanke faen i hvordan folk utfører sitt første stevnemøte, bare man ikke går på kino!

Jeg har et problem. Det er to søte jenter som deler leilighet som jeg er forelsket i. Jeg tror at de er forelsket i meg og. Men jeg liker jente 1 mest. Jeg liker også veldig godt jente 2, men jente 1 er min favoritt. Disse jentene er veninner. De er begge frie og franke og jeg føler at jeg har en forbindelse til en av de. Men ikke begge. Jeg må velge mellom en av de. I tilfelle jeg velger en av de er det slett ikke sikkert den ene vil velge meg. Jeg tror fordelingen for hvor godt jeg liker dem er ca 70/30 med hoved vekt på jente 1. Men det er ikke slik andre veien, tror jeg , der er det kanskje mer 40/60. Det vil altså si at jenta som jeg liker mest, liker meg minst. Og omvendt. Det er en ganske ubehagelig situasjon. Hva skal man gjøre for å finne ut hvilken som er den rette? Man får jo bare en sjanse, og dessuten har jeg ikke lyst å ødelegge det fine forholdet de har seg imellom. En idé kan være å gjøre små fremstøt på ene området og observere hvilke endringer som skjer i lokal miljøet. Dette kan jo være uheldig for at endringen kan fort føre til at den påvirker fordeling enten den ene eller andre veien. Kanskje begge. I verste fall. Jeg tror jeg vil ringe dem og invitere dem begge ut på café.

Dette er et problem for menn og utelukkende menn. Jeg vet ikke om andre har samme type problem som meg men det er det kanskje. Det er nemlig litt ekkelt at hver gang jeg urinerer på offentlig toalett så kommer det ingenting ut! Jeg står der, ved siden av andre voksne menn, og gjør meg klar til å gjøre mitt fornødne. Men ingenting kommer ut. Jeg presser og presser, men står helt stilt. Bom stille. Jeg prøver å late som om det kommer noe snart. Men det gjør det ikke. Bak meg står utålmodige herrer og tripper høylydt, mens de pusher og pusher på at urinerende herrer skal bli ferdig. Dette begynner å bli pinlig. Sidemennene mine er ferdig forlengst, og jeg står alene og svetter. Ok, det kommer ingenting likevel, så jeg knepper rolig igjen smekken og later som jeg er ferdig. Sniker meg stillferdig ut av toalett lokalet. Da kommer det igjen; den utrolig kvalmende følelsen av å ha vært på do uten å gjort noe der.

Det finst så mange utrolig pene jenter der ute. Så utrolig mange. Tusenvis av lekre og smekre damer og jenter som smiler fint til deg i en rosenrød tilværelse. Alle de pene jentene har stil; de er alltid nystelte og nyvaskede og lukter godt. Ikke overdrevent godt, men bare godt. Og rent. Heldigvis. En jente som jeg var sammens med en gang var en utrolig hyggelig jente, som jeg likte veldig godt. Hun likte også meg veldig godt. Vi beundret hverandre, og hadde et løst og ledig forhold. Med sitt lange lyse hår hengende nedover sin nystelte kropp var hun absolutt noe av det nærmeste en utopia av en drømmekvinne en kan komme. Hun var virkelig skjønn. Men hun hadde bare en liten bakdel. Kanskje ikke så liten heller. Jenten luktet nemlig en god del svette! Det har jeg merket meg, ja tenk. Den skjønne og nysminkede jenten hadde en så intens svette lukt hengende over seg, at jeg ble helt kvalm av å tenke på det. Jeg kunne jo ikke akkurat si det direkte til henne heller da. Kanskje skulle jeg prøve å kommentere det på en diskret og indirekte måte? Det var da ikke godt å vite hvordan hun reagerte. Kanskje ville hun bli sint og forarget og si at dette var det mest lumpne jeg noensinne hadde sagt til et levende menneske, og i hvertfall henne, eller kanskje ville hun bli trist og lei og si at livet var urettferdig og alt var vondt. Kanskje var hun en skikkelig ustabil kvinne som lekket illeluktende sekreter ut av sin velstelte kropp? Men hvorfor er hun ikke gjennomført? Bør jenter være gjennomførte, dvs. enten være totalt mislykka eller totalt vellykka? Hvorfor skal den søte jenten som jeg føler for lukte så vondt? Når jeg ligger der i sengen hennes før eller etter et vellykket samleie (med nesen lukket) og tenker på henne, kjenner jeg det; den sterke eimen av svette som stanger imot meg med alskens kraft. Æsj. Vondt. Det bør ikke være slik. Selv jeg lukter godt.

Sørlandsbussen kjører på E18 fra Oslo til Kristiansand. Av og til tar jeg Sørlandsbussen, og det er en kulinarisk behagelig opplevelse. Sørlandsbussen er ikke som andre buss turer. Vanlige busser er små og trange med harde seter som man ikke kan lene bakover, fulle av rare tekster som 'Kilroy was here' og 'I love Jonas' og etc. Sjåføren er sur og gretten og har sikkert trettet med kona om morgenen eller blitt nektet adgang til hennes indre. Men slik er det ikke på Sørlandsbussen. Heldigvis. For det første er det dobbelt opp av alt der. Det er to etasjer i stedet for en, og to imøtekommende bussjåfører som smiler høflig og bestemt. Den andre sjåføren som ikke kjører går rundt og småprater med folk, hjelper eldre folk på med høre apparatet, deler ut gratis kaffe, te, kakao og ikke minst ekte original vestlandslefse med sukker og kanel. Dessuten heter det ikke kakkao med to k'er i midten med kakáo med trykk på siste a'en. En kamerat av meg sier alltid 'kakkao' og tror det skal uttales slik. Men han tar feil. Jeg sitter alltid fremst i andre etasjen av bussen. Disse setene er vanskelig å kapre, kan du tro. Skal du sikre deg en av disse må du møte opp i god tid før avgang. Gjerne 45 minutter. Kanskje en halv time. Men helst 45 minutter. Ikke mer. Der er det fire seter ved siden av hverandre. Det er god plass mellom setene, slik det skal være, men ikke fullt så god plass som det er på Sogn og Fjordane ekspressen for der er det nemlig to pluss en seter i bredden, og dette gir en setebredde av de absolutt helt store dimensjoner. Langt bedre enn Sørlandsbussen. Når jeg sitter på første rad i øverste etasjen av Sørlandsbussen kan jeg skue nyfikens utover det slette landskapet i bevegelse. Det gir meg inspirasjon til å skrive for eksempel denne boken her. Ved siden av meg sitter en liten jente på noe mellom seks og sju år. Hun titter nyskjerrig på meg og jeg forteller at jeg holder på å skrive bok. Om hva da? Spør hun. Nei det vet jeg ikke helt ennå, svarer jeg. Hun sier at hun vil kjøpe boken når den kommer til salgs og lese den. Jeg spør om hun trives på skolen og hun svarer at hun går i første klasse og kunne godt tenke seg å være i barnehagen et år til. Hun synes reform 97 er unødvendig. Men hun liker seg på Sørlandsbussen. Da er vi to, repliserer jeg.

Folk har så mange rare meninger om alt mulig. Jeg har jo selv enn god del meninger, men ikke flere enn nødvendig. Jeg tror at noen går rundt og ikke mener noe overhodet, jeg kan ikke skjønne hvorfor. Noen bør mene litt om noe. I hvertfall mer enn ingenting. Hvis alle mennesker skulle hatt drøssevis av meninger og ytret disse til enhver tid ville det ha blitt kaos. Totalt anarki. Man kunne fått staten til å innføre menings kvoter og sortert alle meningene til hinsides det fornuftige. Men ingen vil vel ha det slik. På den andre siden, dersom alle gikk rundt og var totalt meningsløse, da ville det blitt grått og trist da. Jeg vil jo ikke påtvinge folk en unødvendig mening som de ikke vil ha, men folk kan ha så forskjellige meninger om mangt. Folk med rare meninger gjør meg glad. Jeg kan sitte helt rolig i en stol og ha en mening helt for meg selv, og bare sitte og mene akkurat den meningen, uten å formidle den til noen, og vite at der ute et sted sitter andre mennesker som ikke liker min mening. De kan irritere seg grønn på min mening. Men den er min og bare min, og det gjør meg fornøyd.

Har du sett reklamen for Spar Mat på fjernsyn? Den er helt grusom og så virkelighets fjern som en kan få det. Damen som handler i butikken er helt alene, ingen andre kunder, ingen kø, bare fullt av høflige ekspeditører eller kundebehandlere eller hva de nå heter, som hjelpsomt kaster seg over den enslige damen og gir henne all mulig hjelp og service øyeblikkelig som en bare kan drømme om. Handlingen går unna på et blunk, hun får med seg alle varene hun skal ha, til lave priser må vite, og får til og med bærehjelp ut til bilen. Nei, dette bildet kjenner jeg meg ikke igjen i. Det hører vel med til historien at reklame guruer har det med å overdrive og presentere en vellykket og suksessrik virkelighet? Men likefullt, virkeligheten som vi kjenner det, distanserer seg kraftig fra dette våset. Kommer du levende frem til butikken, er du heldig om du klarer å kapre en handlevogn uten å legge igjen halve lommeboken. Overalt i butikken myldrer det av overivrige unger og forvirrede mødre på desperat jakt etter den billigste shampooen. Spør du en kundekonsulent hvor maisen er ber de deg lete selv. Hvis du finner noen. Fruktdisken lukter som noe ekkelt noe og de høytprisede tomatene ser ut som skal i sin egen begravelse. Køen er lang og lenger enn lang og uansett om du stiller deg i den korteste køen så vil den bevege seg senere en en lengre kø ved siden av. Dette slår aldri feil. Når du omsider har nådd frem til den kassen, sender den underbetalte butikkmedarbeideren dine varer på en samle bånd og klikker på de med en laser maskin. Den sier plipp og prisen kommer opp på skjermen. Utrolig. Og så må man i tillegg betale ekstra for bære poser. Mange eldre folk pleier å ha med seg egne bæreposer når de går på shopping, så slipper de å kjøpe en ny hver gang. Det kan jeg godt skjønne. De fleste butikkene har bæreposene liggende foran kasse disken, slik at du må tilbake igjen å hente en ny pose dersom du får for lite poser eller har glemt en. På den måten må du forbi den neste kunden, og trang som det er, skjer det som regel ikke uten brudulje. Alle er sure og grinete og ingen vil egentlig være der. Alle vil hjem. Hjem til sitt. Folk har mer enn nok med sitt. Ingen går på supermarkedet for å hygge seg. Nei, de går der av kun en grunn; nemlig behovspyramidens topp, å skaffe seg noe å stappe i trynet. Nuvel. Jeg rusler molefunken ut av mat butikken med to store bæreposer fulle av alskens unyttige men nødvendige krims krams. Bang sier det og den ene bæreposen går rett i asfalten med alt innholdet spredd metervis utover. Bæreposen sprakk.